06 november 2016

SKAM-SYKEN

OK. Nå har det seg slik: Vi vet at vi ikke er i SKAMs hovedmålgruppe på 15 år. Og vi vet at siden vi er nesten voksne, burde klare å skille mellom virkelighet og fiksjon. Men:

Kilden til all vår glede/alle våre problemer. FOTO: NRK


De siste dagene har det skjedd noe skummelt her hjemme. Begge to går rundt i sin egen verden, spiser nesten ingenting, er langt fra å ikke gå ut døren. Alt på grunn av at Isak og Even har kapret hjertene, hjernene og livene våre.

Listen under virker kanskje ironisk, men er faktisk ment i fullt alvor. Noen burde sende hjelp til oss. Vi skriver dette for at noen kanskje skal føle at de ikke er alene - og kanskje noen av oss kan finne hverandre.

VANLIGE SYMPTOMER PÅ SKAM-SYKE:


  • Uforklarlig tristhet. Plutselig kan du få en sykt sterk følelse av at noe er galt. Du blir skikkelig lei deg. Du kan bli overvelmet av behovet for å gråte. Tirsdag morgen gråt Fredrik i dusjen. Fordi Even ikke har latt høre fra seg på flere dager. Det er ikke riktig. Dette er FIKSJON. Likevel spiller det ingen rolle. Etter fredagens klipp gråt vi hele lørdagen og hadde ikke sjans til å gjøre noe. Fredrik sa: "Det føles som kjærlighetssorg." Vi mener ikke at du blir litt lei deg, men at du har en fysisk smerte i brystet som ikke går vekk. At du kan våkne på natten og kjenne deg lei deg. (Fuck, vi håper dette ikke bare er oss..!)

  • Dårlig søvn. Du har store problemer med å legge deg. Du vil bare sjekke SKAM.p3.no en gang til. Om du bare oppdaterer nå, da kommer det noe nytt. Og etter fredagens episode og varsel om pause, har du ikke fått sove fordi du rett og slett ikke vet hvor du skal gjøre av deg.

  • Du tenker på SKAM som noe virkelig. Du klarer ikke å skille fiksjon og virkelighet fra hverandre. Du er ikke dum, du vet at det bare er skuespill. Likevel føler du at det er ekte, at karakterene lever der ute. Og du blir lei deg fordi du ikke er en del av det.

  • Dårlig matlyst. Du har ikke lyst på mat. Alt du tenker på er Isak og Even. Du har lest alle kommentarene under klippene fem ganger og har dermed ikke tid til å spise heller. Dette kommer ikke bare av at det er trist i SKAM, fordi det har det ikke vært, men fordi man går rundt med en følelse av at man går glipp av noe. Det leder oss videre til neste punkt:
Follow my blog with Bloglovin

Hele livet ditt stoppet opp da dette skjedde. FOTO: NRK.


  • Du føler at du ikke hører til i eget liv. SKAM tar så mye tid og plass i hodet ditt at du føler at du ikke tar ordentlig del i ditt eget liv. Kasper har ikke fulgt med i timen hele uken. Det er rett og slett ikke sjans. Vi begynte å se på Friends igjen for noen uker siden, men nå har ingen lyst. Det føles som at SKAM-universet er der du hører hjemme, og at du går glipp av noe ved å ikke være der. (Vi håper fremdeles ikke vi er alene om dette!)

  • Dårlig konsentrasjon. Dette er en videreføring av forrige punkt, men du er så oppslukt at du ikke klarer å fungere ordentlig. Du vil bare se klippene på nytt, samtidig som det gjør deg trist. På en eller annen måte ønsker du å fortsette å være trist fordi det gir deg en følelse av å være koblet til serien. Dette gjelder særlig nå som det er blitt pause. (Eller er dette bare oss?)

  • Du kan ikke snakke om annet. Alle temaer leder inn på Isak og Even, fordi du fysisk ikke klarer å tenke på noe annet. Alle tanker handler om dem, om hvordan de har det. Du er forelska i deres forelskelse og klarer ikke å se en vei ut av det.

  • Du tør ikke snakke med vennene dine om følelsene dine. Du har kanskje køddet med at du er litt mer obsessed over SKAM enn hva du burde være. Sagt at "Fuck, dette er så trist!". Men du tør ikke snakke om hvordan du egentlig har det, at du faktisk har det vondt på grunn av dette. Rett og slett fordi du er redd for at folk skal tro du er gal. Svaret på det er: Du ER gal. Men: Denne listen burde gjøre det klart for deg at du ikke er alene. 

Igjen: Denne listen er ikke ironisk. Fra kommentarer rundt på nettet virker dette ganske vanlig. Del gjerne dine erfaringer med SKAM-syken i kommentarfeltet under. 

Hilsen to syke gutter som ikke vet hvordan livet henger sammen lenger. 

10 kommentarer:

  1. Spot on dette og takk for at dere satt ord på det :)
    Innrømmer at jeg er hardt rammet av denne skam-syken jeg også.
    Langt utenfor målgruppen - veldig langt. Dame på 48 år som kvepper litt når yngste sønn på 17 år kommer innom stuen med hette på hodet. Gått ned 2,6 kg siden mandag...

    SvarSlett
  2. Det er akkurat slik det føles.

    SvarSlett
  3. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det slik!

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. som bifil voksen med sønn på 17 som nylig har sluppet nyheten om at han er homofil, så er det mye som foregår i topplokket for tida. Kjenner igjen symptomene:) Klem herifra Også:)

    SvarSlett
  6. Vi får danne Anonyme SKAMoholikere. Jeg grubler latterlig mye på hvordan dette skal gå videre. Er foreløpig #teamoptimist, trass i alle Romeo&Julie-referansene. Enn så lenge har jeg overbevist meg selv om at grunnen til at Even trenger tid er at han er skjørere enn han liker å vise fram, ikke at han er en manipulerende drittsekk som vet akkurat hvor han har Isak. Time will show

    SvarSlett
  7. JAAAAAAA.

    Altså.

    JAAAAAA. AKKURAT SÅNN er det!

    SvarSlett
  8. Jeg er HELT enig! Akkurat nå føles det som om jeg har kjærlighetssorg, og jeg er kjempeforelska i både Isak og Even, og jeg er forvirra, redd, sliten og utmattet pga denne jævla serien. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut frem til den 14. I morgen er det iallefall presidentvalg som vil gi oss en liten pustepause mens vi fokuserer på noe annet. Det er viktig med perspektiv, er det ikke? Presidentvalg vs. Skam liksom..
    I mellomtida kan vi se sesong 1 om igjen for der er Isak mye med, og vi kan se Romeo og Julie...eller ikke. Det klikker for meg hvis det ikke blir en lykkelig slutt, og det vil isåfall prege meg for resten av livet. -J,28. Ps! eneste lyspunktet er når jeg leser andres kommentarer, og skjønner at vi alle er helt gale, og da ler jeg litt.

    SvarSlett
  9. fyfaen dette er helt riktig. takk gud det ikke bare er meg

    SvarSlett
  10. Jammen hva skjer med oss alle sammen...voksen hetero kvinne, som bruker tid midt i arbeidsdagen på å se klipp, trykker på oppdater på mobilen igjen og igjen og igjen, og som blir nervøs og får vondt i magen og høy puls når det er kommet noe nytt, og nesten ikke tør se det! Og leser kommentarer og klikker på hjerte-likes. Hvordan er det mulig? Jeg tror det dreier seg om den mest magiske blandingen av skuespillere, manusforfatter og regissør Norge (og verden) noensinne har sett...

    SvarSlett

Blogglisten